Under gis en kortfattet oversikt over rettssystemet. Mer om de forskjellige rettsinstansene finner du i menyen til venstre. I samme meny finnes også oversikt over ledige stillinger i domstolsektoren.

De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.

Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat bygd på demokratiets grunnprinsipper. Domstolene betegnes ofte som den tredje statsmakt.

Høyesterett

Høyesterett er landets øverste domstol og ankeinstans for dommer avsagt av alle domstoler på lavere nivå. Det er bare én Høyesterett, og domstolen holder til i Oslo. Avgjørelsene som treffes her er etter Grunnloven endelige, og kan ikke påankes. To spesielle unntak gjelder imidlertid for saker som kan bringes inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD), samt FNs menneskerettighetskomité i Geneve.

Før en sak kan behandles i Høyesterett, må den først behandles av tre høyesterettsdommere i Høyesteretts ankeutvalg. Utvalget foretar en bred vurdering blant annet av sakens prinsipielle karakter, og vurderer på dette grunnlag om det skal gis samtykke til at saken kan slippe inn for Høyesterett (såkalt ankesiling). Ankeutvalget fungerer videre som en rettsmiddelinstans, og kan treffe endelig avgjørelse noen saker. Høyesterettsdommerne gjør tjeneste i ankeutvalget etter en skiftende turnusmodell.

Les mer om Høyesterett.
Du kan også lese mer om Høyesterett på deres eget nettsted.

Lagmannsrettene

Det er seks lagmannsretter i Norge. De dekker hver sin geografisk bestemte rettskrets, som betegnes som lagdømme.

De seks lagmannsrettene er:
Borgarting lagmannsrett i Oslo
Eidsivating lagmannsrett i Hamar
Agder lagmannsrett i Skien
Gulating lagmannsrett i Bergen
Frostating lagmannsrett i Trondheim
Hålogaland lagmannsrett i Tromsø

Lagmannsretten ledes av en førstelagmann, gjerne i felleskap med en eller flere lagmenn. De vanlige dommerne betegnes som lagdommere.

Les mer om lagmannsrettene.

Tingrettene

Domstolene i første instans kalles tingretter. Tidligere ble disse domstolene kalt herreds- eller byretter, eller sorenskriverembeter. Hver tingrett har sitt eget geografiske område. Dette kalles domssogn, eller rettskrets, og består av én eller flere kommuner.

Les mer om tingrettene.

I Oslo har man to domstoler i første instans, Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. 
Oslo byfogdembete behandler særlig saker om midlertidig sikring, tvangssaker, konkurs, skiftesaker, vigsler og utstedelse av offentlige notarialbekreftelser. I de øvrige domssogn behandler tingretten alle saker.

Forliksrådene

I hver kommune skal det være et forliksråd. Med godkjennelse av fylkesmannen kan kommunestyret dele en kommune inn i flere forliksrådskretser. Hvert forliksråd består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer som velges av kommunestyrene for fire år av gangen.
Forliksrådene skal mekle mellom partene i visse saker og har vid adgang til å avsi dom. Forliksrådets dommer kan ankes inn for tingretten. Det behandles mellom 100.000 og 120.000 saker i forliksrådene hvert år, og de fleste sivile tvister finner sin løsning der. Forliksrådene behandler ikke straffesaker.

Powerpointpresentasjon av rettssystemet
Brosjyren "Domstolene og rettspleien i Norge" (PDF)
Se også menypunktet om særdomstoler