Dommere
Alle rettssaker i de alminnelige domstolene ledes av fagdommere.
En fagdommer i de alminnelige domstolene (tingrett, lagmannsrett og Høyesterett) er en jurist. Som oftest er han eller hun utnevnt som embetsdommer, men kan også i visse sakstyper være midlertidig ansatt som dommerfullmektig. Domstolloven stiller opp enkelte krav som dommere må tilfredsstille:
En dommer skal være norsk statsborger og ikke være fradømt stemmeretten. Det er også satt krav til minstealder for dommere: 30 år for høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn. Videre er minstealderen 25 år for lagdommere og tingrettsdommere, og 21 år for dommerfullmektiger. Ifølge domstolloven kan en dommer ikke samtidig være forliksrådsmedlem eller praktiserende advokat.
Embetsdommere utnevnes av Kongen i statsråd. De har status som embetsmenn, og er gjennom Grunnloven vernet mot oppsigelse eller forflytning. En embetsdommer kan bare bli oppsagt etter rettssak og dom. Disse rettighetene skal verne om dommernes uavhengighet.
En dommerfullmektig har juridisk embetseksamen og er ansatt for en begrenset tid i tingrettene. Dommerfullmektiger kan med visse begrensninger dømme i saker på lik linje med embetsdommere.
Den vanlige borger er sterkt representert i rettsavgjørelsenei form av deltakelsen fra lekdommere.Les mer om lekdommerordningen
Etiske prinsipper for dommere
Det er en allmenn oppfatning at en dommers oppførsel både i og utenfor retten må være slik at folks tillit til dommeren og domstolene i alminnelighet ikke svekkes. Vilkårene for å gi en dommer avskjed følger av tjenestemannsloven. Dommere har et sterkt oppsigelsesvern, og de kan bare bli fjernet fra stillingen etter rettergang og dom. Praksis viser at dommere ytterst sjelden blir straffet, avskjediget fra sin stilling, eller suspendert.