Småkravprosessen er utslag av proporsjonalitetsprinsippet. Det vil si at mindre saker får en enklere behandling enn de større. I småkravssaker skal rettsprosessen skal være enkel, rask og billig med vekt på muntlighet, og partene skal kunne klare seg uten prosessfullmektig. Her gis en oversikt over hvordan småkravssakene behandles i domstolene.

Enklere prosess i saker om mindre formuesverdier

Hvis konflikten du ønsker å bringe inn for domstolene gjelder en formuesverdi under kr 125 000,-  skal saken behandles under reglene om småkravsprosess (tvisteloven kap. 10.)

Tvisteloven er utformet ut fra et proporsjonalitetsprinsipp, det vil si at behandlingen i retten skal være tilpasset sakens størrelse og viktighet.Småkravsprosessen gjelder små krav, og den skal være enkel, rask og billig. Det legges vekt på muntlighet, og partene skal kunne klare seg uten prosessfullmektig (advokat).

Virkeområdet for småkravsprosess

•  Alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000, jf. kap. 17 om verdifastsetting.
• Saker med høyere tvistesum enn kr 125 000,- hvis partene samtykker og rettens beslutter dette. Partene kan ikke avtale det motsatte; å velge bort småkravsprosess til fordel for allmennprosess (ordinær behandling av sivile saker) når tvistesummen er under kr 125 000,-.
•  Saker som ikke gjelder formuesverdier – etter rettens beslutning, hvis det er forsvarlig og hensiktsmessig og ikke begge parter protesterer.

Småkravsprosessen reguleres av tvisteloven § 10 (lenke til lovdata.no). 

Saksforberedelser

Saksforberedelsen (jf. § 10-2) i småkravsprosessen skal skje raskt og forutsettes å være enklere enn i allmennprosessen. Retten skal gjennom kontakt med partene og ved nødvendig veiledning avklare hva som bør foretas under saksforberedelsen, og om det kan være grunnlag for en en minnelig ordning. Det skal normalt ikke avholdes rettsmøter under saksforberedelsen i småkravsprosessen.
Rettens kontakt med partene skal være skriftlig eller muntlig.

Sluttbehandling

Selve sluttbehandlingen av saken skal foregå muntlig i et rettsmøte (jf. tvisteloven § 10-3).  Rettsmøtet kan avholdes som fjernmøte, det vil si at en eller begge partene kan delta per telefon eller videokonferanse. Rettsmøtet skal som hovedregel ikke vare mer enn én dag, og vil normalt ikke overstige en halv dag. Partene plikter innen én uke før rettsmøtet å varsle om bevis og sende inn dokumentbevis som ikke tidligere er varslet eller innsendt.

Hvis det ikke oppnås en minnelig løsning i saken, skal saken avsluttes ved dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt (jf. § 10-4). Ved muntlig behandling kan dommen avsies ved rettsmøtets avslutning ellers innen én uke etter at den er tatt opp til doms. Dommen vil kort forklare hva saken gjelder, gjengi påstander og påstandsgrunnlag og redegjøre for hvilke momenter retten har lagt avgjørende vekt på. Dersom dommen avsies ved rettsmøtets avslutning redegjør dommeren muntlig for hovedpunktene i begrunnelsen. Dommen meddeles partene innen én uke etter rettsmøtet.

Sakskostnader

For å begrense størrelsen på sakskostnadene, kan hver part kun kreve 20 % av tvistesummen i sakskostnader.  Likevel alltid kr 2 500 og aldri mer enn kr 25 000. For de grunnløse sakene kan man kreve de faktiske kostnadene. Se tvisteloven § 10-5 for alle detaljer.

Saksøker må betale rettsgebyr før retten tar saken til behandling. Hva rettsgebyret er finner du på infoside om rettsgebyr.

Anke

Anke over dom kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke, jf tvisteloven § 29-13. Sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken er sentrale kriterier ved vurdering om samtykke skal gis.