Ordinære straffesaker, der både skyld og straff skal avgjøres, settes som meddomsrett. Retten består av én fagdommer og to meddommere. Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg av personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret for fire år av gangen.

I saker om forbrytelser hvor strafferammen er fengsel i mer enn seks år, kan retten settes som forsterket rett, dvs to fagdommere og tre meddommere.

Straffesaken starter med at påtalemyndigheten tar ut tiltale og sender tiltalebeslutning og bevisoppgave til tingretten. Det er et mål om å behandle sakene så raskt som mulig, og retten skal innen to uker få fastsatt tidspunktet for hovedforhandlingen. Det er laget en film som viser hvordan en slik rettsak arter seg. Filmen heter "Retten er satt" og er på 16 minutter. Retten er satt - del I. Retten er satt - del II.

Hvis tiltalte har krav på det, oppnevner retten en forsvarer som betales av det offentlige. Som regel vil den forsvareren tiltalte selv velger, bli oppnevnt. Uansett har en tiltalt alltid rett til å ha forsvarer til stede når en sak skal behandles, både ved avhør hos politiet og i domstolene. Velger tiltalte en forsvarer som er bosatt utenfor domstolens rettskrets, må tiltalte som hovedregel betale forsvarers ekstrakostnader for reise og opphold. 

Hva skjer i hovedforhandlingen?

Normal saksgang:

1. Retten settes (kontroll dommernes habilitet, opplesing tiltalebeslutning)
2. Aktors innledningsforedrag og forsvarers innledende merknader
3. Tiltaltes forklaring
4. Fornæremde og vitners forklaring (hvis fornæremde har bistandsadvokat, kan fornærede forklare seg før tiltalte)
5. Gjennomgang av realbevis (bilder, dokumenter, gjenstander)
6. Sakkyndiges forklaring
7. Sluttinnlegg aktor, forsvarer og bistandsadvokat
8. Tiltalte eventuelle sluttkommentar

Rettsmøtet der straffesaken behandles, kalles hovedforhandling.

Retten settes

Saken starter med at dommerne kommer inn i rettssalen. Alle som er tilstede i rettssalen må reise seg når dommeren kommer inn. Selve rettsmøte starter idet fagdommeren sier - "Retten er satt."

Under hovedforhandlingen er det forbudt med fotografering og lyd- og bildeopptak. Hvis media er tilstede, har de lov til å filme frem til dommeren har satt rett.

Dommeren starter med å presentere alle aktørene. Deretter avklarer dommeren om det er noen som mener at dommerne er inhabile.

Fagdommeren fører en rettsbok hvor alt som gjøres skal skrives inn. Tiltalte må oppgi fullt navn, adresse, stilling, sivil status og opplysninger om inntektsforhold.

Tiltalebeslutningen blir lest opp enten av fagdommeren eller av aktor. Tiltalte blir spurt om han erkjenner straffeskyld for de enkelte punktene i tiltalebeslutningen.

Aktors innledningsforedrag - forsvarers innledende merknader

Påtalemyndighetens representant (aktor) skal i sitt innledningsforedrag kort redegjøre for saken og de bevisene som vil bli ført. Aktor kan også alt i innledningsforedraget legge frem realbevis, dvs bilder, dokumenter eller gjenstander.

Aktor er pålagt å gi en objektiv fremstilling.

Forsvarer kan etter aktors innledningsforedrag gi noen korte innledende merknader.

Tiltaltes forklaring

Tiltalte forklarer seg hvis han ønsker det. Han har etter loven ingen plikt til dette. Tiltalte blir bedt om å snakke sant, men tiltalte er den eneste som ikke kan straffes for å snakke usant i retten. De aller fleste tiltalte velger å forklare seg.

Rettens leder (fagdommeren) stiller normalt først spørsmål til tiltalte. Deretter får aktor, forsvarer, bistandsadvokat, sakkyndig og meddommerne stille spørsmål til tiltalte.

I enkelte saker deles tiltaltes i to ved at han først kun forklarer seg om skyldspørsmålet. Spørsmål om straffutmåling kan utsettes til alle øvrige vitner om skyldspørsmålet har forklart seg.

Fornæremde og vitners forklaring

I saker hvor fornærmede har bistandsadvokat, skal fornærmede forklare seg før tiltalte, jf straffeprosessloven § 289 a.

Vitner forklarer seg etter at tiltalte har gitt forklaring.

Vitnet må oppgi navn, fødselsdato, adresse og stilling. Videre må de avgi en forsikring om at de vil snakke sant.

Vitne står når det avgir forsikring.

Dommeren spør vitnet:

Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?

Vitnet skal svare:

« Det forsikrer jeg på ære og samvittighet. »

Det er den av aktor eller forsvarer som har påberopt seg vitenet som starter med å stille spørsmål. Bistandsadvokat, dommerne og de sakkyndige får også stille spørsmål til vitnene. Tiltalte får ikke selv lov til å stille spørsmål direkte til vitnet. Tiltalte må be sin forsvarer om å stille spørsmålene for seg.

Det er laget en egen side med informasjon om vitner.

Gjennomgang av andre bevis (bilder, dokumenter, gjenstander)

Alle bevis som aktor og forsvarer mener er relevant for rettens avgjørelse må legges frem og gås gjennom under hovedforhandlingen. Bevis som bilder, dokumenter og gjenstander kalles for realbevis.

Typiske realbevis er bilder fra åstedet, DNA analyser, analyse fra rettsmedisinsk institutt, loggutskrifter fra mobiltelefoner, politirapporter som beskriver ransaking og beslag og legeerklæringer som beskriver skader på fornærmede og tiltalte.  

Sakkyndiges forklaring

I saker hvor det er tvil om tiltalte var tilregnelig på gjerningstidspunktet, eller i saker hvor det er nødvendig med faglig ekspertise for å gi en faglig vurdering av enkelte problemstillinger, benyttet sakkyndige. Det vanlige er at de sakkyndige blir oppnevnt i god tid før hovedforhandlingen, og at de leverer en skriftlig erklæring forut for hovedforhandlingen. I den skriftlige erklæringen er det vanlig at de sakkyndige kommer med en foreløpig konklusjon.

De sakkyndige er tilstede under hele hovedforhandlingen, og de kan stille spørsmål til tiltalte og vitnene.

De sakkyndige foklarer seg etter at alle øvrige vitner har forklart seg og alle realbevis er lagt frem. De sakkyndige skal redegjøre for sitt arbeid i forkant av hovedforhandlingen og gjøre rede for hvilke premisser de la til grunn for sine konklusjoner i den skriftlige erklæringen. Videre skal de sakkyndige forklare seg om bevisførselen under hovedforhandling har medført noen endring i hvilke premisser de mener må legges til grunn, samt om de opprettholder sine opprinnelige konklusjoner.

Aktor, forsvarer og bistandsadvokats sluttinnlegg

Hovedforhandlingen avsluttes med at aktor, forsvarer og bistandsadvokat oppsummer saken. De går gjennom hvordan de mener bevisene bør forstås, hvilken løsning rettsreglene gir, og hvilket utfall saken bør få.

Aktor legger ned påstand om hvilken straff tiltalte bør gis om han kjennes skyldig. Dersom aktor mener bevisene ikke holder til domfellelse, har hun eller han plikt til å legge ned påstand om frifinnelse. Forsvareren vil på sin side legge ned påstand om frifinnelse eller at tiltalte behandles på mildeste måte 

Bistandsadvokaten vil i sitt sluttinnlegg særlig ha fokus på fornærmedes erstatningskrav.

Aktor, forsvarer og bistandsadvokat har anledning til å få ordet en siste gang, før rettens leder erklærer forhandlingene avsluttet og saken tatt opp til doms.

Tiltaltes eventuelle sluttkommentar

Tilalte har rett til å få uttale seg etter hvert bevis som blir ført. I tillegg har tiltalte rett til å komme med en sluttkommentar før retten heves.

Domskonferanse

I den etterfølgende domskonferansen bestemmes sakens utfall og begrunnelsen for utfallet. På dette møtet er bare dommerne til stede, og diskusjonene er konfidensielle.

Beviskravet i straffesaker er at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Det er altså ikke nok at dommerne tror noe kan ha skjedd. Dommerne skal være helt overbeviste for å finne tiltalte skyldig. Avgjørelsen treffes ved vanlig flertall, og hver stemme teller likt.

Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig må de også ta stilling til hvilken straff tiltalte bør idømmes. Like tilfeller skal behandles likt, og dommerne tar derfor hensyn til det straffenivået Høyesterett har lagt seg på i liknende saker. Straffen har som siktemål å forhindre at den som blir domfelt, begår nye lovbrudd. Dette omtales som individualpreventive hensyn ved straffutmålingen. Straffen skal også virke avskrekkende på andre. Dette omtales som allmennpreventive hensyn.
Den skyldige kan dømmes til ulike typer straffereaksjoner.
Les mer om de vanligste straffereaksjonene

Saken skal avgjøres på grunnlag av det dommerne får vite om saken under hovedforhandlingen. De kan ikke bygge på annen kunnskap om saken.

Fagdommeren skriver dommen, som må underskrives av samtlige dommere. Den blir deretter lest opp for tiltalte i et rettsmøte samme eller neste dag, eller forkynt på annen måte.

Anke

Den som ikke aksepterer domsresultatet i en straffesak avgjort av tingretten, kan anke saken til lagmannsretten. Dette er en ordning som skal gi tiltalte større rettssikkerhet. Anken sendes til påtalemyndigheten eller til den tingretten som har tatt avgjørelsen. Påtalemyndigheten kan anke også til fordel for tiltalte 

Anken må fremsettes senest to uker etter at dommen er avsagt (eller forkynt).

Anken kan gjelde:

• Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet
• Straffutmålingen
• Saksbehandlingen
• Lovanvendelsen

Hvis strafferammen er inntil seks års fengsel, er det ikke en ubetinget rett til å få saken behandlet av lagmannsretten. Lagmannsretten vil først ta stilling til om saken vil bli behandlet.

Lagmannsrettens avgjørelser kan ankes til Høyesterett, men for å få saken behandlet må Høyestrett samtykke. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf straffeprosessloven § 323.

Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, jf straffeprosessloven § 306.