Tilståelsesdom forutsetter at siktede samtykker i en slik behandlingsform, se straffeprosessloven § 248. Alternativet er hovedforhandling med meddommere (meddomsrett) med full bevisførsel.

Når en straffesak er egnet for tilståelsesdom, spør politiet i politiavhør den siktede om han/hun samtykker til å få saken pådømt på denne måten. Hvis samtykke blir gitt, sender påtalemyndigheten saken til retten med forslag på straff.

Normalt blir siktede innkalt til rettsmøte kort tid etter at saken er oversendt fra politiet. Siktede får kopi av siktelsen og politiets straffeforslag.

Siktede har som regel ikke krav på forsvarer på det offentliges bekostning. Forsvarer skal oppnevnes hvis politiet foreslår en straff på mer enn 6 måneder. Alle kan engasjere forsvarer på egen regning.

Tilståelsessak behandles av en juridisk dommer. I tillegg er det et rettsvitne til stede.

Siktede må avgi en uforbeholden tilståelse i rettsmøte. Det betyr at siktede må forklare seg om de straffbare forhold. Politiet har i sin begjæring fremsatt et straffeforslag som siktede også skal få lov til å kommentere.

I alle tilståelsessaker skal siktede gis strafferabatt som følge av sin tilståelse, jf straffeloven § 59. Behandling som tilståelsessak er således gunstig for siktede, politiet og retten.

Det er normalt ingen vitner i tilståelsesaker. Fornærmede med bistandsadvokat blir varslet om rettsmøtet. Andre fornærmede blir ikke varslet.

Erstatningskrav fra fornærmede kan også behandles i samme sak. Hvis fornærmede ønsker å forklare seg om erstantingskravet, må fornæremde eller bistandsadvokaten varsle retten.

Dom avsies normalt i samme rettsmøte som siktede avgir sin forklaring.